Åna-Sira Arkiver - På tur i Sokndal

Blåfjell gruver-Åna-Sira

I fjor sommer gikk jeg og en kamerat fra Eigelandsdal til Blåfjell gruver. Det var en fortsettelse på en tur som begynte på Ustaoset, nord for Hardangervidda, sommeren 2011. I dag skal vi gå siste sørlige etappe av denne turen, fra parkeringsplassen ved begynnelsen av stien til Lio, til Åna-Sira.

Turen startet ved Brambo, øverst til venstre på kartet

Vi skulle egentlig gått denne turen i fjor, men de tre milene fra Eigelandsdal til Håland gjorde at beina våre ikke klarte å gå lenger enn til Blåfjell gruver neste dag. I løpet av året som har gått har det blitt anlagt en stor vindpark i terrenget vi nå skal gå i. Det blir spennende og få sett den på kloss hold, men litt synd er det jo at vi ikke fikk sett heia før vindparken kom. Jeg aldri tidligere gått i heia mellom Guddalsvatnet og Egeland og Egeli i Åna-Sira.

Vi går forbi bommen, og følger veien inn til Brambo og Guddalsvatnet. Her går det en merket løype videre mot Årsvold, og vi følger denne et lite stykke, til rasteplassen med benk og bord. Nå er vi nær en av vindmøllene på Sletthei, og tar av stien og går opp til denne for å følge veiene som har blitt anlagt i vindparken.

Guddalsvatnet, fra rasteplassen vi stoppet på rett før vi gikk av stien

Vi holder oss mot venstre, og kommer ovenfor Steinslandsvatnet. Dette er derimot et blindspor, så vi må forlate den gode veien, og begi oss ned og opp, ned og opp og ned opp igjen før vi igjen kommer til en mølle, og inn igjen på veinettet. Vi følger veien over Langkorsheia, og her er det en formidabel utsikt i alle retninger. Vi følger veinettet videre, helt til vi kommer til de sørligste møllene, på Ørneheia. Her er det også flott utsikt utover havet, og vi ser bebyggelse både på Lista og Hidra.

Vindparken strekker seg inn i Lund kommune

Voreknuten ca. midt på bildet (masta). Holmevatnet i forgrunnen

Her er de sørligste møllene, på Ørneheia

Nå er det slutt på veien, men vi er ikke langt fra Egeland, og går ned til stien som går fra Egeland til Åna-Sira. Vel nede ved fotballbanen i Åna er vi godt fornøyde med å nå kunne si at vi har gått til fots fra Ustaoset nord for Hardangervidda (ved Geilo) til vår barndoms by Flekkefjord (turen fra Flekkefjord til Åna-Sira gikk vi en gang i ungdommen). Nå har vi gått til fots fra Buskerud og gjennom både Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Neste etappe må bli videre nordover fra Ustaoset, men da er vi ikke «på tur i Sokndal», så jeg kan vel ikke skrive om den turen på denne nettsiden?

Beveren holder på å fikse den gamle broa

Eigeli i Sireheia

Det er tre gårder i Sokndal som heter Eigeli; Store Eigeli (kalt Eigeli under Mydland i eldre kilder), Eigeli i Svåheia og Eigeli i Sireheia. Jeg skal i dag gå til sistnevnte Eigeli. Her har jeg aldri vært tidligere. Det går en sti fra fotballbanen i Åna-Sira, opp Urdalen. Stien deler seg etter hvert i to, der den ene går til Egeland, og den andre går til Eigeli. Jeg har vært på Egeland én gang, men da gikk jeg fra Skogestad, som nå er inne på Titania sitt område. Det var en tur Sokndal Ættesogelag arrangerte i juni 2011, som du kan lese om her hvis du vil.

I dag skal jeg få føle litt på hvordan det var å bo på Egeland og Eigeli, ved å gå opp den gamle veien gjennom Urdalen. Dette er et dypt skar som det renner en stor bekk i, med flere fossefall. Mens jeg går opp dalen, tenker jeg på at dette faktisk var skoleveien for barna i Eigeli og på Egeland. Det må ha vært nokså uhyggelig om vinteren, i mørke og med snø og is i veien. Både for barna og foreldrene hjemme.

Noen har jobbet hardt for å gjøre veien så god som mulig

Steinene er glatte, så jeg må trø forsiktig

Stien har delt seg, og jeg fortsetter mot Eigeli

Når jeg kommer til toppen av Urdal, deler stien seg. Egeland til venstre, og Eigeli til høyre. Nå går stien videre oppover i et åpent og fint heielandskap. En skulle ikke tro at det ligger en gård her oppe, men plutselig åpner terrenget seg opp, og Eigeli kommer til synes. Her er det en grønn, frodig dal, på et nokså flatt platå. Huset har sett sine beste dager, og driftsbygningene er borte. Gården ble fraflyttet før krigen, og gårdsdriften opphørte på 1950-tallet. Plassen er fin, og det er mye jord, men veien opp har nok bidratt sterkt til at de siste som bodde her til slutt valgte å flytte ned til Åna-Sira. De nærmeste gårdene var Egeland, Skogestad og Tellenes, samt. Elve i Lund kommune. De to førstnevnte fikk heller aldri kjørevei, og ble fraflyttet. Tellenes forsvant fra jordens overflate (bokstavelig talt), mens Elve fikk bilvei, og er fortsatt bebodd.

Jeg kikker meg litt rundt på de store slettene, og går opp på en topp sør-øst for huset for å få litt oversikt (se blå kule på kartet over). Vindmøller reiser seg i nord. Jeg ser grønne sletter på Egeland, skimter Lundevatnet og ser masta på Bronefjellet ved Allestad i øst. Havet ser jeg også. Jeg tar så fatt på nedturen, samme vei tilbake. Jeg brukte ca. 40 minutter opp, og bruker omtrent 30 minutter ned igjen de 250 høydemeterne fra Åna-Sira til Eigeli.

Fra 1800-tallet av ble det to bruk, men det er bare på bnr. 2 det fortsatt er hus

Gårdshuset og murer etter driftsbygninger

Vindmøller reiser seg på fjelltoppen bak. Grønne sletter på Egeland skimtes også

Med Ættesogelaget til Egeland

I dag skal jeg være med ættesogelaget på tur til Egeland. Dette er et sted jeg lenge har hatt lyst til å gå til, så det passer meg veldig bra at årets tur er lagt hit. Oppmøte er ved Texaco, og vi er så mange som 41 som skal være med på denne turen. Vi kjører samlet til Tellenes, hvor en stiger viser vei til Skogestad. Her lå tidligere nabogården til Egeland, men mesteparten av gården er borte nå. Titania utvidet for noen år siden dagbruddet innover Skogestad, så her var det ganske ugjenkjennelig for de som husket hvordan så ut her tidligere.

Fra Skogestad er det ikke så langt å gå til Egeland. Først går stien oppover ei li, og langs et langt vann (Taravannet). Her har beveren vært på ferde, så det er noen hindringer i veien. Så kommer vi til Egelandsmoen. Her er det svært frodig, og fine sletter. Det er også to grunnmurer, hvor det har stått uteløer. Her var det også en periode på 1700-tallet en husmannsplass.

Nå er vi bare 500 meter fra Egeland. Dette er en idyllisk plass, men flotte sletter, og fin utsikt. Gårdshuset brant ned på 60-tallet, men det er bygget ei hytte like ved i nyere tid. Vi blir her ei god stund. Steinar Skarås (årets Sokndøl 2011), forteller historien til gården. Vi er også nede og ser på kvernhuset. Det er i god forfatning, men taket har nettopp rast sammen, så nå vil det nok forfalle raskt.

Etter en god pause på Egeland, tar vi fatt på hjemreisen. Noen følger den bratte veien ned til Åna-Sira, men de fleste tar samme veien tilbake.