I dag starter vi turen på Håland, og går innover veien mot Sagafossen. I en statlig registrering av alle sagbruk i det sønnafjelske Norge i 1616-1617 er det kun én vanndrevet sag i Sokndal, og den er faktisk her oppe på Håland, i sagafossen. I dag er det ingen spor etter denne. Fossen er ganske karakteristisk, der en bergknatt deler den i to løp. Når vi nesten er oppe ved stemmen (som Titania bygde i sin tid, da de hadde gruvedrift på Sandbekk) ser vi ei stor elgku på andre siden som står helt stille og ser på oss. Det skulle vise seg å ikke bli den siste.
Det er åpent og fint innover på vestsiden av Linborgvatnet. Under en pause begynner vi av en eller annen grunn å snakke om lokking av elg, og en av oss skryter på seg å kunne dette. Ikke lenge etterpå, på en ås der vi ser godt innover Marigjelo, ser vi plutselig en elgokse 3-400 meter fra oss, på vei innover dalen. En fin anledning for vår kamerat til å vise at han faktisk kan lokke på elg. I det han begynner stopper elgen opp, og etter en liten stund snur den og kommer mot oss! Etter et par minutter kommer den opp på en myr like nedenfor oss og lurer fælt på hva dette er. Vi ser den godt, og får noen fine bilder, men så oppdager den oss (vi har vinden i ryggen, og det er tydelig at den kjenner lukta av oss), og da legger den på løp. En utrolig flott opplevelse.
Vi går litt inn dalen, og startet på det bratteste partiet av dagens tur; opp til Grønhaug. Fra Moi går det rødmerket løype til Grønhaug, og det er stort sett herfra at folk går når de skal på topptur til Grønhaug. Eventuelt fra Solli, via Solliknuten. Det er veldig bratt opp fra Marigjeldalen, men det går, og vi følger faktisk hjortespor hele veien opp. Det er kjempeflott utsikt fra Grønhaug, med sine 631 meter over havet. Her ser en vindmøllene på Lista, havet, noen gården i nærheten av Ualand, Sætra, Håland, og ikke minst store deler av Sokndal og Lund.
Vi tar middagspausen ved Langavatnet, før vi går over Solliheia og ned til Solli. Vi tar av fra den rødmerkede stien, ettersom denne stien blir en omvei når en skal til Solli. Heiene her er åpne og fine, og lett å finne fram i. Vel nede ved Solli har vi bil stående, og kjører tilbake til Håland. Jeg har gått denne turen én gang tidligere, og da gikk jeg tilbake til Håland, noe som også er et alternativ (veien opp til Solli er stengt med kjetting nede på Årrestad).
