I går gikk jeg en tur til Elvestrøm. Det er noe jeg har hatt lyst til lenge, svært lenge faktisk, men av en eller annen grunn har det ikke blitt før nå. Da jeg først kom til Sokndal hadde jeg et mål om å ha vært innom alle gårdsbruk i kommunen. Det har jeg langt på vei klart, men Elvestrøm har lenge vært et av noen få «svarte hull». Lenge unnskyldte jeg meg med at broa var ødelagt, og det kanskje ikke var så lett å komme seg dit på andre måter. Da er det jo litt ironisk at når jeg nå først gikk til Elvestrøm, gikk jeg ikke fra Hølen og over broa, men «bakveien» over heia fra Store Omdal.
Jeg startet turen på Løtoft. Jeg kjørte så langt jeg kom, og gikk så ned til vannet i en liten bukt som du ser på kartet over. Løtoft er gården rett til venstre for 29-tallet på kartet. Her er det mange muligheter for kortere og lengre turer. Jeg går den ytre veien langs vannet, og opp til Store Omdal, før jeg går opp under Upsene og over til Elvestrøm. Denne ytre veien langs vannet mellom Løtoft og Omdal er ganske spesiell. Her går fjellet stupbratt rett ned i vannet, men Karl Omdal (1915-1972) har boret og satt lange jernbolter inn i fjellet med omtrent en meters mellomrom, slik at en kan gå langs fjellet. Litt skummelt er det nok for noen å balansere på disse boltene, og se ned i det store mørket dypet under, men det er en veldig god snarvei mellom Løtoft og Omdal.
Det første som møter oss på Omdal, er det gamle skolehuset. Her gikk elever fra Store Omdal, Elvestrøm og Løtoft fram til omkring 1950. Skolehuset ble bygget i 1922, og er i dag i privat eie. Herfra følger vi den gamle veien oppover mot husene på Store Omdal. Etter hvert kommer jeg til en grind som sier at nå har jeg gått 50 meter for langt, dersom jeg skal til Elvestrøm. Jeg takker for det, går tilbake de 50 meterne, og finner så stien som går over fjellet Upsene til Elvestrøm. Denne stien har nylig blitt merket, som en del av Opplev Sokndal-tiltaket.
Det er en fin tur over fjellet. På det høyeste får man en fantastisk utsikt over Løtoft. Etter hvert begynner nedstigningen mot Elvestrøm, og ca. halvveis nede passerer jeg en fantastisk flott foss. Så kommer jeg ned på en stor myr, og etter å ha krysset den kommer jeg opp på en gammel kjerrevei som jeg følger til Elvestrøm. Elvestrøm ligger utrolig fint til, midt i Steinsvatnet. Det er ikke mulig å kjøre bil til Elvestrøm, og det er ikke strøm. To hytter og og noen uthus står i dag, men det er flere gamle murer her etter hus og driftsbygninger. Elvestrøm ble fraflyttet i årene etter andre verdenskrig.
Jeg må si litt om den flotte broa på Elvestrøm. Den er ca. 40 meter langt, og nylig restaurert. I 1838 ble det bevilget offentlige midler til å lage en kjerrevei fra Fidje til Vassenden i Elvestrøm. Herfra måtte en så ta båt til Eide i Heskestad. Det er flere flotte broer på denne veien, én på Bakka og to i Hølen, og så til slutt denne i Elvestrøm. På 1960-tallet ble derimot broa ødelagt i en sprengningulykke, da en prøvde å utvide løpet under for å kunne passere med større båter. I 2014 ble omsider broa fikset (se artikler om dette fra Dalane Tidende og Avisen Agder – pålogging kreves).
Jeg går den samme veien tilbake. På heia mellom Elvestrøm og Omdal oppdager jeg noe jeg ikke så da jeg passerte tidligere i dag; en flott gjeterhytte. Det er flere slike i området, spesielt på Glerhaugen. Denne hytta ligger fint til med fjell på ene siden, en stor stein på den andre, og en svær flott steinhelle som tak. Jeg kommer ned igjen til skolehuset i Store Omdal, går over jernstengene og er tilbake på Løtoft. Gåturen fra Løtoft til Elvestrøm tok ca. 45 minutter hver vei. Dersom en har bedre tid, vil jeg anbefale å ta dette som en rundtur, der en går over broa på Elvestrøm og følger den gamle kjerreveien ned til Hølen, tar av mot Toks og så følger veien opp igjen til Løtoft. Se kartet over. En kan også starte turen i Longemyr, mellom Frøylog og Løtoft, og ta en annen vei over til Store Omdal, men da går du glipp av de flotte boltene over Steinsvatnet. En kan eventuelt legge en liten avstikker ned hit, for de er absolutt verdt å prøve ut.
Fantastisk fin skildring og bilder av en flott tur. Den vil jeg ta engang.