I et strålende vårvær tar jeg ettåringen i bæremeisen, og går en runde i Hanebergheia. Vi går bort til den tidligere veistasjonen ved broa på Åmot, og går innover en god skogsvei. Denne går et stykke opp i heia, gjennom plantet granskog.
Et av de første innleggende jeg skrev på denne nettsiden, tilbake i januar 2011, var fra en tur til Blåfjellet. Da fulgte jeg også denne traktorveien til endes, men fortsatt så videre oppover lia. Nå går jeg ned i en flott eikeskog, retning Årstadtjødna. Jeg følger en ås bortover. Det går en fin, gammel kjerrevei opp til denne åsen, og jeg har mange ganger lurt på hva denne har vært brukt til. Det kan vel ikke ha blitt slått så mye gress her oppe i tidligere tider at det har vært behov for kjerrevei? Torvmyrer er det heller ikke her. Kanskje det er eikeskogen som er årsaken, dersom en har drevet mye med hogst og salg av eiketømmer herfra?
På vei ned tar vi en liten pause på et åpent berg der vi kan se deler av Årstadtjødna. Sola varmer, fugler kvitrer og to hakkespetter er i full sving. Det er vår!
Vi kommer ned til en slette i en dal. Her går det stuter om sommeren. I en tidligere pappaperm for noen år siden ble jeg og sønnen min jaget bort herfra av en stut…Eller, der var vel egentlig ikke så dramatisk. Stuten var sikkert snill og ufarlig, men den ble litt for nærgående der vi hadde satt oss ned for å ta en matbit, så vi valgte å trekke seg unna.
Vi kommer til et veikryss. Vi kan gå til høyre, og komme ut på Leikvang (Leikvoll). Vi kan gå inn i den store, mørke granskogen, og ende opp på Årstad. Eller vi kan gå til høyre ved grinda over bekken, og ende opp lenger borte på Hanaberg. Vi velger det siste, og går nå i flott beitemark til vi ender opp ved det store fjøset på Hanaberg. På det høyeste punktet går vi opp på en topp, der det er fantastisk utsikt over Hanaberg, Haua, Bø, Frøyland, prestegården og deler av Åmot. Her tar vi en matbit, og nyter utsikten og våren.
