Også denne helga legger jeg turen til et sentrumsnært område. Jeg går Kleivan til endes, og over på en gammel kjerrevei som leder meg innover den ubebygde delen av Frøylandsheia. Veien er god, og de som har laget den må ha hatt en god grunn til det. Det er et par gamle løer på veien, og etter noen hundre meter kommer jeg til en svær, åpen dal. Her er det flere rester etter bygninger, men ingen som tydelig ser ut til å ha vært bolighus. Jeg antar at slåttemarka her oppe har hørt til gårdene på Frøyland, og at den gode kjerreveien har blitt bygd for å kunne få høyet ned fra heia ved hjelp av hest.
På flata er det ganske myrete, men i dag er det frost, så det er rimelig enkelt å krysse dalen. Noen fine steinhellere er lagt som ei bro over bekken som renner gjennom dalen. Jeg krysser den, og går over til andre siden. Jeg vil nemlig opp på Bjørgan, som er et flott utsiktspunkt. Det er flott å se Haua fra denne vinkelen; ut mot havet. Jeg blir sittende ei god stund før jeg går videre. Jeg følger åsryggen nordover i retning Rossland. Det er bratt ned mot Fardal. Når jeg kommer til kraftlinjene svinger jeg mot høyre, og plutselig flyr det ei svær ugle ut foran meg. Det har jeg aldri sett før her i Sokndal!
Jeg ser ned mot noen gamle murer et sted som heter Prestestøa. Det er etter ei løe, og ut i fra navnet regner jeg med at denne må ligge på Prestegården sin eiendom. Den strekker seg helt fra Eik og opp hit, og en har nok her slått gress til prestegårdens dyr. Bakkene ned mot Lindland heter Kolbakkane, men jeg vet ikke hva det navnet kommer av. Det er i dag en stor granskog på hele stykket herfra og ned til Skitmyr ved Eikedal.
Jeg vil gå ned dalføret mot Lindland. Før jeg får begynt å gå legger jeg merke til en elg som står ca. hundre meter fra meg. Den studerer meg nøye, og jeg setter meg ned på huk og studerer den. Etter ei stund går den lei, og løper bort fra meg. Jeg er ikke overrasket over at det er elg her, selv om jeg ikke er så veldig langt fra bebyggelsen. En gang jeg gikk opp Kolbakkane fra Lindland så jeg veldig mye spor og avføring fra elg.
For å komme ned til dalføret som fører ned til Lindland må jeg først gå igjennom granskogen et lite stykke. Jeg er spent på om jeg møter på noen gamle stier eller lignende, men det gjør jeg ikke. Det er vått nedover Dalbraut, men etter hvert kommer jeg inn i utmarka til Lindland. Her er det murer etter ei gammel løe, og nå er det ganske grei sti videre ned til Lindland. Jeg kommer ut ved et grønt hus, som ligger et lite stykke fra veien. Det ser ikke ut til å bo noen der. Jeg legger merke til en nokså godt kamuflert bygning like ved huset. Jeg tar en rask titt inn, men det er ikke helt lett å forstå hva det er. Sikkert bare ei bod, men den er nesten tom. Veggene er hvitmalte, og det er til og med pipe på taket. Jaja, jeg vil ikke dvele så lenge ved det. Nå er det på tide å komme seg hjem. Jeg går ned til veien, og følger den tilbake til Frøyland. Vel hjemme er førsteprioritet alltid en god dusj, og så blir det vel å begynne på middagen.
