Egersund – Haua

Jeg bor i Sokndal, men arbeider i Egersund. Tanken om å gå hjem fra arbeid har streifet meg flere ganger, men i dag skal den bli en realitet. Jeg ønsker ikke å følge fylkesveien, så da har jeg egentlig bare to alternativer: den gamle ferdselsveien som går mellom dagens fylkesvei og havet, eller den gamle, indre ferdselsveien som går over heia til Gaudland, nord for Spodevatnet. Jeg velger den siste.

Turen starter på Lagård i Egersund kl. 13:25, torsdag 7. juni 2012. Jeg har god tid, og har derfor ikke regnet så veldig på hvor lang tid det kommer til å ta å gå herfra til Haua. Jeg har et mål om være hjemme klokka ni i kveld, men det kan bli både tidligere eller senere, alt etter hvordan terrenget er å gå i. Jeg har uansett god tid, og har ingen ting jeg skal rekke hjemme (jeg kan jo rekke en EM-kamp hvis jeg er hjemme til klokka ni, men jeg vil ikke stresse av den grunn). Turen skal nytes, og jeg skal ha en god pause underveis også, og lage middag på stormkjøkkenet.

Jeg går fra Lagård til Vannbassengan, via Elverhøy. Herfra følger jeg lysløypa til Veshovda. Foreløpig er jeg i kjent terreng, men terrenget mellom Veshovda og Gaudland kommer til å bli helt nytt for meg. Fra Veshovda følger jeg bilveien til Nodland i heia. Veien er asfaltert, og jeg innser etter hvert at jeg har gjort en tabbe. Etter å ha passert Horve kjenner jeg at det begynner å bite kraftig under føttene, og jeg har ikke tatt med sportstape eller gnagsårplaster. Jeg pleier alltid å ha med sportstape på lange turer, og da klarer jeg alltid å forebygge gnagsår. Nå kan jeg ikke gjøre annet enn å la det være, og prøve å ikke tenke på det.

Jeg passerer Nodland i heia, og følger den private bomveien som går videre mot Lia. Rett før jeg kommer til Lia, tar jeg av mot venstre, går går innover mot Helleren. Veien mellom Lia og Helleren går forbi to vann, og mellom disse to er det jeg skal ta av mot høyre, og gå innover heia mot Gaudland. Her er det stiplet inn en sti på kartet, men i dag er ikke denne stien lenger synlig. Hele veien er derimot markert med små steinvarder, så det er ikke noe problem å følge det som en gang i tida var en mye brukt ferdselsvei mellom Egersund og Sokndal. I dag går jeg alene, og treffer ingen andre på min vei.

Jeg har forresten brukt litt i underkant av tre timer fra Lagård til begynnelsen av denne «stien». Etter å ha gått et par kilometer, tar jeg en velfortjent pust i pakken ved Lauvkrotjødna. Her er det idyllisk, og flotte svaberg ned i vannet. Jeg lager meg middag på stormkjøkkenet, og tar meg et forfriskende bad mens maten koker. Etter en god pause, pakker jeg sammen, og går videre. Jeg passerer Mjåvatn (som er den nordligste delen av Spjodevatn), og passerer kommunegrensa til Sokndal. Jeg kommer så over til Ljosevatnet (som går til Vinja), og ganske snart er jeg inne på en rødmerket løype som går fra Gaudland til Kvidaheia. Jeg følger denne forbi Ålekjertjødna, gjennom Spjodedalen, og ned til turistforeningshytta på Gaudland.

Klokka er åtte, så jeg er ikke hjemme til ni. Mitt nye mål blir før klokka ti. Jeg følger bilveien fra Gaudland, ned til Fylkesvei 501. Jeg hadde en plan om å gå opp til Barstad, og over heia til Rossland, men det gidder jeg ikke. Nå begynner det å blir sent, og beina mine har ikke akkurat blitt bedre av turen over heia til Gaudland. Jeg følger fylkesveien nedover mot Haua, passerer Urdal og Rekeland, og kommer etter hvert til Krossen. De siste kilometerne har det vært ganske smertefullt å gå, men jeg motiverer meg med at jeg skal innom Kiwi og kjøpe ei brus.

Etter denne handleturen, har jeg bare 20 minutter igjen før jeg er hjemme, men disse 20 minuttene blir de lengste 20 minuttene på hele turen. Jeg halter meg frem, og kommer til slutt hjem, ganske nøyaktig klokka 22:00. Jeg låser meg inn, tar av meg skoene, pakker ut og tar meg en dusj. Så setter jeg med ned i sofaen, og skrur på fjernsynet. Når jeg etter hvert skal reise meg igjen, får jeg virkelig problemer med å gå. Hælene verker, og jeg har ei stor vannblemme under den ene foten. Jeg har i hvert fall lært en viktig ting av denne turen: selv om det bare var en dagstur, så må jeg ha med sportstape, for å forebygge gnagsår og vannblemmer. Men turen i seg selv var veldig flott, og veier uten tvil opp for smerten i føttene. Den kan absolutt anbefales. Jeg bruke ca. 8 og en halv time på hele turen.