Solhaug

Flott kulturlandskap på Solhaug
Flott kulturlandskap på Solhaug

Nå har jeg hatt pappapermisjon i syv uker, og har tre igjen. Været har vært så som så, og det er nok grunnen til at det ikke har blitt så mange bæremeisturer som jeg hadde tenkt. Vi har vært på Frøylandsheia, i Hanebergheia og på Fløyknuten, men ellers har det bare blitt tur i vogn med regntrekk. Nå, i november, ser det derimot bedre ut enn det gjorde i oktober. I dag er det strålende sol, og hva passer vel bedre da enn en tur til Solhaug? Solhaug er åsen som er avgrenset av Kvassåsen og fylkesvei 44. Her er det flott kulturlandskap, og, som navnet tilsier, godt med sol hele dagen. Jeg har aldri vært her tidligere, og det er jo egentlig ikke store plassen. Det er i grunnen veldig greit å gå turer med bæremeis, for da vil jeg ikke gå så veldig langt av sted, eller gå så lenge. Da blir det å utforske steder i nærmiljøet jeg ellers ikke ville tenkt på å ha gått til.

Utsikt mot Bø og Frøyland
Utsikt mot Bø og Frøyland

Vi går opp den bratte bakken til Kvassåsen, og inn Slåtteveien. I enden av veien er det fint å komme over gjerdet, så vi starter turen her. Pjokken trives godt i bæremeisen. Det går sauer her i sommerhalvåret, så landskapet er godt holdt ved like. Vi trasker rundt og ser, og ser blant annet murene etter en bygning som har stått her tidligere, og en fin potetkjeller som er i veldig god stand. Vi tar en matpause, og setter oss under et eiketre. Jeg hører en veldig hakkelyd, og oppdager en hakkespett i treet. Sola steiker, og utsikten mot Bø og  Frøyland er upåklagelig. Hvem sier at november bare er grå og trist?

Utsikt fra toppen av Solhaug
Utsikt fra toppen av Solhaug

Etter hvert går vi videre, og går nå over på baksiden av åsen. Her er det svært bratt ned mot Høydal. Vi går over åsryggen, og kommer til et piggtrådgjerde som deler Solhaug i to. Heldigvis er det ei grind vi kan gå gjennom. Jeg har sett kyr her tidligere i høst, men jeg ser ikke noe til dem nå. Vi kommer til det høyeste punktet, og nyter utsikten over bygda. Så vender vi nesen tilbake til der vi startet, og vogna står parkert. Vi har vel trasket rundt her ca. 50 minutter. Det holder nok for småen. Jeg vil ikke at han skal bli sur og grinete når vi er ute, så jeg prøver å ikke være så lenge om gangen.

Forfatter: Roar Edland-Hansen

Jeg kommer opprinnelig fra Flekkefjord, men har siden 2010 levd det gode liv i Sokndal. Jeg er svært interessert i friluftsliv, og håper at denne nettsiden vil gi andre ideer til både korte og lange turer i den flotte naturen som vi er så heldige å ha rett utenfor stuedøra.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.