Nå har jeg pappapermisjon, og planen min er å være mye ute disse ti ukene, slik at lillegutt blir godt vant med det. Tidligere denne uka har jeg blant annet vært på bæremeistur på Frøylandsheia og tur i vogn til Sogndalstrand. I dag skal vi til Blåfjell gruver. Det er kjempefint høstvær. Sol og mildt (nesten sommervær, faktisk). Vi starter i elleve-tida fra Frøyland, og går oppoverbanen. Her var det tidligere jernbane, som gikk fra Blåfjell gruver til Rekefjord. Jernbanebyggingen startet vinteren 1863/1864 og på det meste arbeidet to hundre mann på jernbanen. Vognene ble først dratt av hester, men senere gikk en til anskaffelse av et lokomotiv. Allerede i 1876 ble det slutt på produksjonen i Blåfjell, og jernbaneskinnene ble fjernet i 1880-årene.
Det er er veldig fint å gå med barnevogn innover Blåfjelldalen. Veien er gruset, og det er mye fin natur langs veien. Noe hundre meter inn på grusveien går en over «dei tri brue». Det er mye vann i fossen i dag, så det bruser skikkelig under oss. Lillegutt sover, derimot. Han sovnet før vi hadde passert Prestegården. Ruggesteinen passeres ikke lenge etterpå, men den får stå i fred i dag.
Det tok noen år å bygge jernbanen. Det var tidligere ikke mulig å gå langs Refsvannet, så her måtte det sprenges inn i fjellet, for å få laget en lang fjellhylle. I Foreli har det måtte bygge opp veien ganske mye fra bakkenivå, og det er ganske spektakulært å gå på den (forholdsvis) smale veien, som går bratt ned på begge sider.
På vei videre fra Foreli hører jeg plutselig noe som kommer bak meg. Det er faktisk malmtoget som kommer! Jeg går til siden, og det passerer oss i full fart. Det er tomt, men kommer senere tilbake fullastet med barn. Elever på Sokndal skole er visst på utflukt i dag. Dette toget har selvsagt hjul, siden skinnegangen ble revet opp for rundt 130 år siden.
Så kommer vi fram til Blåfjell, men det er ikke gruvene som vi skal studere i dag. Her er det nemlig bygget opp en middelalderlandsby i forbindelse med filmen Skumringslandet. I dag er det ingen folk her oppe, så da kan vi ta en rundtur og se på kulissene. Med vi så mener jeg egentlig jeg. Lillegutt sover nemlig enda! Jeg tar meg en rundtur, før jeg går tilbake til vogna og vender nesa hjemover.
Vi tar samme vei tilbake. Det går litt fortere, fordi det nå er slakt nedover og ikke slakt oppover. Tror jeg brukte ca. tre kvarter på å gå fra Åmot til Blåfjell (med barnevogn, vel og merke). Tilbake på Åmot våkner endelig småen, så nå kan vi ta oss en matpause. Vi setter oss ved sandvolleyballbanen, og her steiker sola skikkelig. Det føles mer som sommer enn høst. Vi spiser oss gode og mette, og slapper av litt i sola før vi går det siste stykket hjemover.