Det er en kald februardag. Temperaturen ligger rett under frysepunktet, men det er en kraftig vind som gjør det mye kaldere. Jeg kjører til Podlen, og parkerer bilen ved avkjørselen til Rekedal. Jeg må innrømme at jeg er svært lite kjent i den vestre delen av Sokndal kommune. Jeg har de siste årene gått utallige mil i heiene Sokndal, men stort sett i området øst for Rekedal. Et unntak er en tur jeg hadde et par dager før jul 2009. Med snø opp til knærne flere steder, gikk jeg fra Rekedal til Gaudland. I 2004, mens jeg enda var flekkefjæring, gikk dessuten jeg og en kamerat fra Skåland i Lund til Haua, og videre til Nesvåg, via Rekedal. I dag skal jeg følge den rødmerka løypa fra Rekedal til Nesvåg et stykke (til Jibbeheia), før jeg vil gå ned til Heggdal, og tilbake til Podlen. Jeg vil dessuten ta en liten avstikker til Ribland, bare for å se hvordan det ser ut der.
Jeg har et mål om å ha vært på alle gårdene i Sokndal. Jeg har vært på de fleste øst for Rekeland og Barstad, men har som sagt vært lite i området vest for Rekedal. Helt i nord, opp mot Eia, har jeg også vært lite. Dessuten har jeg lyst å gå hele den gamle postveien fra Rekedal til Mong, for å se hvor tydelig den er. Jeg vil ta den turen etappevis, så tanken er at jeg i dag skal gå til Ribland, og at jeg neste gang skal gå fra Ribland til Åvendal, og til slutt gå fra Åvendal til Mong.
Jeg parkerer altså ved avkjørselen til Rekedal, og går ned til Volden. Så følger jeg grusveien innover Rekedal, og kommer etter hvert til gårdene Store og Litle Rekedal. Her er det slutt på bilveien, men den gamle postveien videre er godt bevart, og god å gå på. Når jeg kommer til Riblandsmyra, ser jeg at det er anlagt en forholdsvis ny traktorvei opp til Ribland. Den rødmerka løypa går til venstre i enden av myra, men jeg tar en liten avstikker til Ribland. Jeg går en liten runde, ser på den store flotte sletta, sier hei til noen sauer, og vender nesen så tilbake mot Riblandsmyra igjen.
Det blåser svært godt her oppe, og vinden er bitende kald. Jeg må ta på meg en genser under turjakka (i tillegg til ulltrøya jeg allerede har på meg), og når jeg kommer til det høyeste punktet mellom Ribland og Riblandsmyra blåser det så kraftig at lua mi nesten blåser av. Jeg finner fram et skjerf, og surrer det rundt hodet. Det hjelper godt, men ser kanskje ikke så bra ut.
Jeg går av traktorveien, og følger stien videre. Løypa går til Nesvåg, men jeg skal bare følge den et lite stykke før jeg skal gå ned til Heggdal. Jeg kunne tenkt meg å ta en tur til Jibbeheia, for utsiktens del, men ikke i dag! Jeg akter ikke å stå der opp å fryse. Jeg forlater stien akkurat der den svinger 90 grader mot høyre, og fortsetter rett fram. Plutselig ser jeg ei svær ørn i retning Nesvåg. Den kommer først nærmere, før den snur og flyr bort. På det nærmeste ser jeg den såpass tydelig at jeg legger merke til at den har et stort hvitt felt ytterst på hver vinge. Hvis jeg ikke tar feil, tyder det på at det var ei kongeørn. Et flott syn!
Jeg går opp til Midskartjørn. Fjellet stuper ned i vannet på begge sider, så det er umulig å passere det langs vannkanten. Isen ser for så vidt tykk ut, men jeg våger ikke å begi meg ut på den. Jeg må derfor komme meg opp i høyden, og jeg finner ut at jeg vil prøve å gå på østsiden av vannet. Det går greit, og jeg kommer ned ved utløpet. Her er det faktisk en stem, så det har sikkert vært et kvenhus lenger nede i bekken.
Nå nærmer jeg meg Heggdal, og det er ganske greit å følge dalen ned fra Midskartjørn. I Heggdal er det grønt og fint, og det ligger flere steinhauger rundt forbi. Folk her har lagt mye strev ned i å rydde bort stein. Jeg kommer til husene, og herfra går det bilvei videre. Jeg følger den, og kommer til Stølen. Jeg tar også en avstikker bort til gården Myro, og følger veien helt ned til Støllevik i Rekefjord. Så er det bare å følge asfaltveien tilbake til der jeg parkerte bilen, og så er runden fullført.