Sokndal har en variert og storslått natur, og bakgrunnen for denne nettsiden er jo nettopp det; at vi har en utrolig flott natur nært innpå oss, vi som er så heldige å bo her.
Ved skytebanen på Bøstølen, på vei inn mot Tellenes, ligger den en gammel lysløype, som ikke lenger er opplyst. «Lysløypa» i bestemt form er for meg lysløypa som begynner bak Tjørsvågsheimen i Flekkefjord. I oppveksten på Søyland i Flekkefjord gikk jeg mye rundt i Søyland- og Tjørsvågsheia. I ungdommen begynte jeg å jogge, men da høstmørket senket seg, og det ikke lenger var dagslys etter skoletid, var det godt å ha en lysløype å ty til. Her ble det opparbeidet skispor når det var nok snø, men det hørte til sjeldenhetene. I Flekkefjord, som i Sokndal, kan en ikke regne med mange skiturer i de mest sentrumsnære områdene vinterstid. Selv om jeg av og til gikk på ski, når det var mulig, brukte jeg lysløypa mest til jogging. Alternativet var asfalten i byggefeltet, men det var ikke et godt alternativ. Jeg flyttet senere til Kristiansand, og løp også mye i heiene der. Rundt forbi, overalt egentlig, men når høstmørket kom, da ble turene begrenset til de mange fine lysløypene i Jægersberg og i Baneheia.
Så flyttet jeg til Haua. Flott natur, og mange spennende steder å utforske. Mange av turene jeg har gått har jeg skrevet om på denne nettsiden. Mulighetene for fotturer er mange, og jeg har også noen faste løyper jeg pleier å jogge, med utgangspunkt i hjemmet mitt på Frøyland. Men når høsten kommer, og det er mørkt etter arbeid og ungenes leggetid; da frister det lite å løpe oppover Fardal, eller i Hanebergsheia, så da blir det en runde ned til Sogndalstrand eller Rekefjord. Det er forsåvidt greit det også, men å løpe på asfalten mens biler suser forbi blir ikke helt det samme som en flott, gruslagt lysløype. Særlig behagelig er det heller ikke å løpe på den harde asfalten.
Det var innledningen. Nå til turen: Jeg kjører opp og parkerer rett på andre siden av veien ovenfor skytebanene på Bøstølen. Her starter og slutter lysløypa, som er en runde på kanskje 1,5 km. Jeg er ikke sikker på når den ble laget, men nå er det i alle fall lenge siden det har vært lys og skiløyper her. Hovedmålet med denne turen er derfor å se hvor god stand denne lysløypa er i. Med meg har jeg en baby som for to dager siden satt i bæremeis for første gang.
Når jeg står ved veien kan jeg begynne enten til venstre eller til høyre. Jeg velger å gå til venstre, og følge løypa den veien. Løypa er ikke så gjengrodd som jeg hadde fryktet, og er egentlig ikke i så aller verst stand. Men underlaget er for vått og ujevnt til at jeg kunne gått her med barnevogn (noe som også er en fin mulighet med lysløypene i Flekkefjord og Kristiansand). Selve løypa synes jeg ligger fint i terrenget, er forholdsvis kupert første delen, men ikke for kupert. Ca. halvveis kommer jeg til Oddrevatnet, og her er det mange gode muligheter til en rast eller til å bade.
Faktisk har jeg «badet» her en gang, for en del år siden (før jeg begynte å skrive på denne nettsiden). Jeg skulle gå fra Helleren til Blåfjell, og kom på andre siden av Oddrevatnet. På kartet kunne det se ut som det var så smalt på midten at en kunne vade over. Det viste seg å være smalt, men ikke mulig å vade. Da ble det til at jeg kastet sekken over, og la på svøm. Jeg gadd ikke gå rundt. Over på andre siden kom jeg så over lyktestolpene i lysløypa, og det var slik jeg oppdaget den. Etter det har jeg ikke vært her.
Det er en bro over en vik i Oddrevatet, men den buer veldig nedover på midten, og er absolutt ikke i god stand, så jeg går heller rundt vika. Det går sti der også, men stolpene følger veien over broa. Når det gjelder lyktestolpene, synes jeg de er i ganske god stand. Jeg la kun merke til én som ikke stod helt rett. Det hadde nok ikke vært mye arbeid å gruslegge løypa, lage ny bro og få lys i lyktestolpene igjen. For alt jeg vet fungerer de kanskje helt fint, men er bare ikke i bruk, siden ingen lenger går på ski her.
Så mildt som det er om vintrene nå for tiden kan vi nok ikke regne med at denne løypa vil bli veldig mye brukt til skigåing framover, men jeg har en drøm, og den innebærer at en får et godt grusunderlag rundt hele løypa, og tenner lysene på kveldstid i vinterhalvåret. Da blir dette et fint sted å jogge, men mer enn det: Området er veldig fint også til annet bruk, og faktisk nokså spesielt. Det er nemlig furuskog her. Det er jeg godt vant med fra Flekkefjord og Kristiansand, men det er lite av det i Sokndal. I Vannbassengan i Egersund (der det også er lysløype), er det plantet en hel del furu, og jeg ser for meg at dette området kan bli nokså likt det flotte turområdet de er så heldige å ha der, like ved byen. En gruslagt løype betyr ikke bare at det er fint å jogge eller gå her (jeg løper like godt på marka), men også at en kan gå med barnevogn eller rullestol. Jeg ser for meg et fint område en kan gå tur med hele familien på dagtid, med både de aller minste i vogn, og med de større barna, som kan bade i Oddrevatnet eller utforske furuskogen. En kunne også laget en fin rasteplass ved Oddrevatnet, og på kollen som løypa går rundt, kan det gå stier på kryss og tvers. De kommer fort hvis en bare bruker området. Kanskje en kunne gjort enda mer ut av området; kalt det for Cittaslow-løypa, og gjort området til en skikkelig rekreasjonsperle til glede for alle innbyggerne i Sokndal. Det går også en merket sti fra lysløypa til det etter hvert godt utarbeidde turstinettet i Jøssingfjord.
Mens jeg drømmer om dette, har babyen i bæremeisen sovnet. Hva hun drømmer om vites ikke, men kanskje hun også ser mulighetene i dette området.