Kalenderen viser mai, en fin turmåned. Været er upåklagelig denne søndagskvelden, og jeg legger ut på en kort tur i for meg relativt ukjent terreng. Faktisk har jeg bare vært i Løgevik én gang, for ca. 11-12 år siden (før jeg flyttet til Sokndal). Det er det på tide å gjøre noe med. Jeg starter på Lauvland (Løvland), og følger en god vei opp til Kjerkeskaret, og videre på et platå under Vedåsen. Før nedstigingen til Løgevik kommer jeg til et utsiktspunkt med flott utsyn ut over havet, og ned til det store steinbruddet til Rekefjord Stone. Videre går det en overraskende brei og godt utført vei ned til Løgevik, og snart står jeg på stedet der det en gang var både tollbod og kjøpmann. Alt av tidligere tiders hus, uthus og sjøhus er borte, og skogen er i ferd med å ta over landskapet, men stedet er idyllisk og fredelig, selv om det ligger rett ved siden av steinbruddet.
Planen er å gå til Hellevik, og opp til Tothammer. Det gjorde jeg sist jeg var her. Etter hvert mister jeg derimot stien. Jeg antar at stien først går oppover retning Vedåsen, før den går ned til Hellevik. Jeg går derfor oppover, men det går fort opp for meg det ikke er her stien går. Jeg gidder derimot ikke gå ned igjen, så jeg bestemmer meg for heller å fortsette oppover helt til toppen av Vedåsen. Eikeskogen er fin å gå i, og snart står jeg på toppen. Utsikten uteblir derimot. Det er for mye trær. Jeg går ned igjen til Kjerkestaret, og tar en liten snarvei ned til Tothammer, der bilen står parkert (jeg skulle jo ende opp i Hellevik). Jeg har brukt ca. én time på rundturen. Det blir snart mørkt, så jeg får ta turen ned til Hellevik en annen gang og finne ut hvor stien mellom Løgevik og Hellevik egentlig går. En flott tur ble det uansett.
