I går var jeg og min kone på Håland for å sanke sauer. Det regnet godt så og si hele dagen, og var tidvis tett tåke. Vi gikk i fire og en halv time, men fant ingen sauer. Det ble heller ingen bilder, og ingen blogginnlegg fra turen. I dag derimot. I dag har det vært strålende høstvær. Jeg tok en ny tur, alene denne gangen. At det ville bli en fin tur, det var det ingen tvil om. Spørsmålet var om jeg ville finne de siste sauene til svigerfar. Vi mangler kun tre med lam, og i går hadde de gjemt seg svært godt.
Jeg startet med å gå innover skogsveien vestover fra Håland (se kartet over). Etter kartet å dømme kan det se ut som om det er mulig å kjøre helt til nordenden av Stivlo, men etter at en har passert husene på Håland blir veistandarden betraktelig dårligere. Med firehjulstrekk og store hjul er det derimot ingen problem å kjøre helt til endes, og da er det ikke mer enn et par kilometer før det igjen er bilvei ved Stokkavatnet. Ikke mye om å gjøre før en kan kjøre fra Haua til Heskestad, via Håland, altså.
Jeg kjører derimot ikke lenger enn til huset vårt på Håland, og går så innom skogsveien. Det er en fin tur, spesielt i været som vi har i dag. Jeg går til endes, og hører noen bjeller i Surli (lia mellom Stivl0 og fjerde Dokketjødna. Svigerfar sine sauer pleier aldri å gå her oppe, men siden vi ikke så dem i går, kan det jo være at det er her de er. Jeg har gått så kangt som det er mulig å kjøre innover her, og har kommet til et veikryss. Til venstre fortsetter egentlig skogsveien, men denne begynner å bli veldig gjengrodd med småtrær. Til høyre, over Ljosmyr, går den gamle Hålandsvegen til Heskestad, en sti. Rett fram går en bedre skogsvei, som senere blir til en god sti en kan følge opp til Dokketjødna og videre til Glerhaug eller Myssaheia. Jeg går først innover den gjengrodde veien til venstre, men konstaterer etter hvert at sauene er oppe på Myssaheia. Jeg går opp bare for å sjekke, og, som jeg trodde, så er det ikke svigerfar sine sauer. Her oppe er det skikkelig fint, og jeg knipser noen bilder før jeg følger stien ned igjen til Stivlo og skogsveien.
Videre går jeg opp Gjildrebakken (over toppen på 370 m.o.h. ca midt på kartet), og litt på kryss og tvers gjennom Smådalan, som dette området med rette heter. Jeg passerer Torjetjødna (Torjustjørn på kartet) og tar noen småpauser på toppene for å knipse noen bilder og rope etter sauene. Ørnefjellet (under Ljosvatnet-teksten på kartet), og «Knuden av Johannes P» (prikken over t-en) er fine utsiktspunkter. Jeg hører ingen lyd etter sauene, så da er det bare å komme seg videre. Jeg går oppover på Grøndalsheia. Nå har jeg dekket hele området vest for denne heia som sauene pleier å oppholde seg. Ellers pleier de også å gå i området rundt Tristigla, men jeg har egentlig ikke tid til å gå så mye lenger i dag. En røy skremmer plutselig livet av meg, når den plutselig letter få meter fra der jeg går. En liten ugle ser jeg også (haukugle?), men desverre er det ingen lyd etter sauene.
Jeg stopper på et fint utsiktspunkt nord på Grøndalsheia, og knipser noen bilder av den flotte utsikten. I det jeg skal gå videre ser jeg noe som beveger seg i det fjerne…
Hva er det jeg ser? Jo, det er noe som beveger seg i nærheten av Øydalsknuten, og det er faktisk sauer! To svarte og en hvit, akkurat det jeg ser etter. Jeg løper bort, og finner sauene på platået mellom Tristigla og Øydalsknuten (der det står Tristigla på kartet). De to svarte sauene løper med en gang mot Håland. Den hvite, med et lam, er noe mer reservert. Etter hvert dilter hun bortover der de andre løp, men tar så av fra stien og inn i ei ur. Her er det ikke lett for en sau å gå, og hun tar tre runder rundt en stor stein før jeg får henne på riktig vei igjen. Så stopper hun helt opp, og blir sta som et esel. Jeg prøver å få henne i gang igjen, men hun blir mer og mer irritert på meg, og legger seg til slutt bare ned. Hva gjør jeg nå? Prøver å overbevise denne ene sauen om å gå hjem til Håland, eller prøve å finne igjen de andre to, som nå har kommet langt bort fra oss. Jeg bestemmer meg for det siste, og forlater eselet der det ligger (det er ikke første gangen denne sauen gjør dette). De to svarte sauene ser jeg ikke noe mer til, og får bare satse på at de har valgt raskeste veien hjem til Håland. Jeg går derfor strake veien hjem, over østsiden av Grøndalsheia. Når jeg er så godt som framme, hører jeg plutselig bjeller igjen, og det er ikke fra de som allerede var hjemme. De to sauene jeg fant har gått hjem til Håland, og er ikke langt unna huset vårt. Jeg jager de det siste stykket, og får de inn i innhegningen.
Nå kan vi ta lammene med oss hjem til Haua. Sauene skal gå her en god måned til før de skal ned. Den siste sauen kommer nok hjem av seg selv, når den får tenkt seg om, og finner ut at den er helt alene på heia. Jeg har hatt en fin tur, og tenker at jeg kan dele den meg deg. Ta gjerne turen til Håland. Jeg har faktisk møtt mange sokndøler som aldri har vært der oppe!