«Jeg tar en tur til Rossland». Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har sagt denne setningen til min kone. Når jeg skal ut å jogge, blir det ofte en rundtur fra vårt hjem på Frøyland, til Lindland, opp til Rossland og tilbake til Frøyland via Fardal.
I dag tar jeg med meg fotoapparatet, og dokumenterer rundturen. Turen starter hjemme på Frøyland, via Eikedal til Lindland. Jeg løper til kraftstasjonen, der bilveien slutter. Så tar jeg fatt på den lange bakken opp til Rossland. Den er gruslagt og god å løpe på. Jeg passerer demningen og kommer så opp til det innerste huset på Rossland. Jeg løper ned til høyre for fjøset, der den gamle kjerreveien til Fardal begynner.
Den gamle kjerreveien er godt synlig til å begynne med, og lett å følge. Løypa har også blitt blåmerket i senere tid, så det skal ikke være noe problem å finne veien til Haua, dersom en ikke har vært her før. Jeg passerer «Gygro», som etter sagnet skal være en forsteinet trollkjerring, men som sannsynligvis er en fallosstein fra hedensk tid. En fallosstein skal symbolisere en»hæstkuk», som det heter på godt nordnorsk. Disse ble brukt i dyrkingen av norrøne fruktbarhetsguder i førkristen tid. Etter hvert forsvinner kjerreveien ned i myr og mark, men det går god sti videre, over fine beitemarker.
Jeg har løpt denne runden mange ganger de siste årene, men den siste tiden har jeg begynt å ta en ny vri på slutten. Tidligere har jeg løpt ned til Fardal gård, forbi fotballbanen og hjem, men i det siste har jeg tatt av mot venstre før nedstigningen til Fardal, løpt opp over Bjørgan og Krossåsen, og kommet ned ved vanntårnet på Frøylandsheia. Her går det mange dyretråkk på kryss og tvers, men jeg har etter hvert landet på en fast sti som jeg bruker, og som blir mer og mer tydelig for hver gang jeg løper den. Fortsatt kan den være litt vanskelig å finne enkelte steder, men tipset mitt er å holde mot høyre. Det går et gjerde på høyre hånd nesten hele veien, og så lenge en holder seg på venstre side av det er en på rett vei. Skråningen ned til Fardal er heller ikke særlig innbydende, så sjansen er stor for at du holder deg fint i høyden og ender opp der du skal.
Det er flott utsikt fra Bjørgan, det høyeste punktet, og kanskje enda flottere utsikt fra Krossåsen, som er noe nærmere sentrum. Herfra kan du gå ned og ende opp i toppen av Bøbakkan, eller gjøre som jeg pleier, å følge stien bort til vanntårnet på Frøylandsheia. Vel tilbake i byggefeltet på Frøyland har jeg bare igjen å løpe ned til fylkesvei 44, og runden er komplett. Turen tar en times tid i rolig joggetempo.
Videoen over ble sendt direkte på Facebooksiden På tur i Sokndal. Svette fingre gjorde det vanskelig å avslutte opptaket 😉