Endelig kom jeg meg til Fladen. Det er jo ikke lange turen, men av en eller annen grunn hadde jeg ikke gått den enda, selv om det begynner å bli en stund siden veien opp ble fikset.
Og veien opp, den er jo ganske spektakulær, og turen har blitt svært populær både for fastboende og besøkende. Jeg parkerer rett ved veien i bunnen av skinnegangene, og tar så fatt på oppstigningen. Med bæremeis på ryggen kjenner jeg alle høydemeterne godt i beina, men etter en liten stund kommer vi først opp til demningen, og går så siste stykket på sti opp til fjelltoppen «Fladen». Utsikten over Jøssingfjorden og Helleren-området er fantastisk, men det blåser godt, så vi blir ikke lenge her på toppen. Vi tar en liten rastepause på platået nede ved demningen. Her er det mye lunere, og så tar vi fatt på nedturen. Jeg kan ikke la være å tenke på hva som hadde skjedd dersom bremsene på vogna som tidligere ble brukt på disse skinnene plutselig hadde røket, men så vidt jeg vet skjedde det aldri noen uhell da både varer, materialer og folk ble fraktet opp disse brattene skinnene.
