Nå er det over en måned siden forrige heietur. De siste helgene har jeg ikke tatt meg tid til fotturer; det har bare blitt noen joggeturer i stedet. Denne søndagen ville jeg derimot gå tur igjen. Opprinnelig var planen å gå til Hellersheia ved Jøssingfjord, men det ble så dårlig vær. Lørdag 26. mars var en kjempefin dag; sola skinte, og det var tørt og fint. Søndag 27. mars våknet jeg opp til våt snø og skodde. Jeg ville derfor spare Hellersheia til senere, og fant ut at vi i stedet kunne gå fra Ørsland til Hølen.
Vi kjørte til Ørsland, og parkerte der. Derifra går det en fin gammel kjerrevei nordover mot Steinsvatnet. Dette er faktisk den første kjerreveien som ble anlagt i Sokndal. Den begynte i Sogndalstrand, men veien fra Sogndalstrand til Ørsland er i dag erstattet med asfaltert bilvei. Fra Ørsland til Steinsvatnet er derimot den gamle kjerreveien fra 1800-tallet intakt.
Vi passerer først et bruk på Ørsland. Det ligger i en bratt bakke ned mot et tjern. Her går det bilvei helt til tunet, og gården er bebodd (?). Det neste bruket er ikke bebodd, og ligger litt lenger inne på heia, langs kjerreveien. Det er fint å gå, og ikke for mye våt snø. Det har dessuten blitt oppholdsvær, så det er ingenting å klage på. Vi bruker vel 30-40 minutter på å gå til målet vårt, som er Hølen. Her er det gammel slåttemark, og ei flott steinbro over elva.
Det blir en god pause ved Hølen, og vi fyrer opp et bål. Dette området er egentlig et stort veikryss. Vi kom fra veien til Haua og Stranda, mens veien videre går til Steinsvatnet. Tidligere tok en så båt videre over Steinsvatnet og Eidsvatnet til Heskestad. Denne veien går i nord-sør-retning, mens det også går en vei i øst-vest-retning, til Barstad i vest og Ålgård i øst. Et skikkelig veikryss altså, selv om trafikkmengden nå for tida ikke er så stor som den en gang var.
Vi går samme vei tilbake. Landskapet er dekket av våt snø. I går var det, som sagt, sol og fint, og bart på bakken, så mars kan være en kontrastfull måned. Vel tilbake på Ørsland, setter vi oss i bilen og kjører hjem. Hvis det blir like lenge til neste heietur, vil våren ha kommet for fullt. Jeg ser alltid frem til våren, selv om vinteren også er fin på sin måte. Jeg hadde i grunnen tenkt på dette som årets første vårtur, men den føltes ikke helt som det.