Som jeg har skrevet tidligere, så har jeg en runde jeg pleier å jogge av og til. Jeg løper til Lindland, opp til Rossland, og ned til Fardal. Denne turen hadde jeg tenkt å ta torsdag 26. mai, men så la jeg merke til en notis i avisen dagen i forveien. Det skulle være en historisk vandring fra Fardal til Rossland denne torsdagen. Ettersom jeg også er svært interessert i historie, hørtes dette ut som et veldig bra opplegg, så jeg bestemte meg for å bli med på det.
Vi var vel 13-14 stykker som møttes utenfor kirka. Det var opphold, men været virket noe utrygt. Turen var i regi av Dalane Friluftsråd og Magma Geopark. På vei opp Fardal var det en som fortalte noe om geologien i området. Bergarten i selve Sokndalen er noritt, som forvitrer lett, og som gir gode vekstvilkår. Rundt dalen er det anortositt, som ikke forvitrer like lett. Derfor er det veldig grønt i dalen, mens det er mye snaue fjell i området rundt.
Etter dette gikk vi videre, og stoppet ikke før vi nesten var kommet fram til Rossland. Her stoppet vi ved en reist stein, som tur-guiden fortalte litt om. Som tur-guide hadde vi forresten med en lokal arkeolog fra Sogndalstrand. Hun sa at dette tidligere hadde vært en såkalt pinkestein, men at det senere ble knyttet et sagn til den om at det var et forsteinet troll. Hun var på vei til ”trodlaskaret”, som ikke ligger så langt unna. Dessverre nådde hun ikke fram før sollyset kom, så hun ble forsteinet.
Nå begynte det plutselig å regne voldsomt, men det gav seg nesten like fort som det kom. Neste stopp var et felt rett bortenfor det gamle gårdshuset som veien ender opp med. Her er det en rekke skålgroper (offergroper). En er ikke helt sikker på hva disse er brukt til, men det er godt mulig at de har blitt brukt til å ofre blod, fett eller gjenstander i. Det var en som fortalte at også i nyere tid hadde det vært skikk et sted å ofre metall i slike gamle hull.
Deretter gikk vi bort til hustupto. Her er det spor etter et langhus fra jernalderen. Det er også flere gravhauger i området, så dette er et område hvor det var gård i jernalderen, men ikke senere. Folkevandringstida på 4-500-tallet var ei tid med økende befolkning, men senere ble folketallet kraftig redusert, uten at en helt vet hvorfor. Denne gården ble ikke bosatt igjen, og det gjør at vi fortsatt kan se spor etter den. På vei til hustuftene passerte vi forresten et steingjerde, og i dette steingjerdet ligger det en lang bautastein. Den har stått et sted i nærheten av hustuftene tidligere, men ble forsøkt flyttet ned til gårdene på Rossland en gang på 1800-tallet (?). Hesten som drog den stoppet opp på vei ned, og nektet å gå videre. Steinen ble så lagt her, og senere ble den altså en del av gjerdet. Den er lagt slik at lammene kan gå under, men ikke sauene.
Etterpå gikk vi til Rosslandsguden. Her fortalte guiden vår en god del historie om guden, og om hvordan den ble funnet. Jeg hadde tidligere hørt at guden, etter at den ble funnet, stod i et fjøs. Flere kyr døde, og bøndene fant ut at det måtte skyldes guden. Da den så ble flyttet ut av fjøset, sluttet de uforklarlige dødsfallene. Den ble så plassert i et steingjerde. Dette stemte derimot ikke helt, i følge guiden vår. Det var visst et av blotekarene som stod i fjøset (det var en del av grunnmuren), og ikke guden.
Etter en god orientering på åsen der guden står, tok vi fatt på hjemveien. Vi gikk samme veien tilbake, ned den gamle ferdselsveien gjennom Fardal, og endte opp igjen utenfor kirka på Bø. Hele turen tok tre timer, og det virket som folk var fornøyd med både turen og det historiske bakgrunnsstoffet.